Annika Ekdahl

For et par uker siden var jeg på en fantastisk utstilling på Haugar kunstmuseum i Tønsberg. Tekstilkunstneren Annika Ekdahl (hjemmesiden hennes her)lager helt fantastiske gobelenger. Detaljrikdommen er helt utrolig. På noen av gobelengene dukker flere og flere detaljer fram fra bakgrunnen mens du ser på. Med farger og nyanser av farger har hun skapt små eventyr i veven sin. Lys og skygger, ull og gull.

Fra avstand ser gobelengene ut som malerier, først nært inntil ser du at de faktisk er vevd. Hun vever slik at det ser ut som penselstrøk. Det ga meg en opplevelse av at hun stopper tiden. Et penselstrøk er raskt å gjøre med pensel, mens det med vev må ta lenger tid. Jeg ser for meg hvordan maleren kan jobbe med hele lærretet på en gang, litt her og litt der. Rette opp et penselstrøk som ikke ble bra, legge på litt mer farge, finne en annen nyanse. Mens veversken sakte bygger opp sitt bilde nederfra, tråd for tråd, trofast til en plan og uten mulighet til å rette opp.

Utstillingen står til 19.10 - tror jeg må ta en tur til...

Høstens favoritter

1. Villvin. På vei til jobb sykler jeg forbi ei diger eik hvor villvinen har fått klatre helt til topps. Blodrød og flammende oransje nærmest renner en elv av villvin fra stamme og greiner.

2. Roser. Rosene er om mulig enda vakrere nå som september snart er slutt. I en siste frenetisk innspurt bugner rosebuskene med knopper og blomster. Og jeg vet ikke om lyset er annerledes i september enn i juli, men fargene virker enda mer intense nå på slutten av blomstringa.

3. Stær. Det er nesten magisk å gå under et tre fullt av stær som alle kvitrer og synger. De har samlet seg i enorme flokker her nå og venter vel bare på å fly sørover.

4. Stranda. Stranda er overlatt til seg selv, tangen har fått ligge, bølger skvulper og slår, måkene ligger innerst ved land og bare venter.

5. Sol. Sommeren skal være et hav av lange late soldager, og så fornærma vi blir når det viser seg å ikke bli sånn. Når høsten byr på lange late soldager er det som en gledelig overraskelse, som en presang noen plutselig gir deg.

Når du engang kommer, neste sommer...

Vi må vel innse at sommeren er slutt for i år. Ikke for det; rosene blomstrer som besatt ennå, og clematisen jeg planta for noen uker siden blomstrer så fint. Men jeg ser jo at lauvet begynner å få høstfarger, og 3 grader er kaldt sykkelvær.

Så da får man kose seg med blomsterkataloger på nettet og bestille neste års blomsterflor. I kveld ble det valmuer og tulipaner.

Er ikke denne flott? Gleder meg til å se den lyse opp mellom roser og clematis. http://www.hageglede.no/ hadde denne skjønnheten!

Eller hva med en titt på http://www.zimtrade.no/? Eller http://www.pionhagen.no/? Jeg vet i hvert fall at jeg skal drømme og tenke og planlegge i vinter. Hvor skal rosene stå? Hva med en pergola kledd med villvin, clematis, kapirfol og klatreroser. Og det store spørsmålet er: hvor skal magnoliaen stå? Dette er en praktmagnolia. Håper ikke det blir altfor lenge til jeg kan sitte i skyggen av en slik med ei god bok!

Eplekakebaking

Det er høst og jeg har et epletre. Eplene henger høyt og er sure før de faller ned - heldigvis faller de ikke langt fra stammen så det går greit å plukke dem opp. Jeg har heller ikke falt så langt fra stammen så jeg baker eplekake...

125 gram smør
1 1/2 dl sukker
2 egg
2 ss melk
2 1/2 dl hvetemel
1 ts bakepulver
2 -3 epler
sukker og kanel

Rør smør og sukker hvitt. Ha i egg og melk. Vend inn hvetemel og bakepulver - ikke rør for mye for da blir røra seig. Ha røra i smurt form. Skrell epler og skjær dem i skiver. Dytt epleskivene godt ned i røra. Dryss sukker og kanel over. (Jo surere epler dess mer sukker...) Stekes i 35-40 minutter på 175 grader.

God kake og du blir populær på jobben...

Jeg har fått kjeft...

...fordi bloggen min er så lite aktiv! Det får den sannelig skjerpe seg på altså!

Dagens innlegg handler om helga:

En utrolig deilig dag på søndag. Sol og varmt, dvs varmt til å være en høstdag. Etter ukesvis med grått ruskevær slo været til med en utrolig behagelig og deilig dag med sol og vindstille. En sånn dag kommer som en gledelig overraskelse og blir et lite friminutt i høstens stress og mas. Tida blir satt på pause og går litt langsommere.

Vi tok med oss eplekake og krem på boks, krabbesnøre og fiskestang og sykla ned på stranda. Der sløva vi rundt i timesvis. J og jeg fiska krabber og fikk en pen samling. E og S prøvde fiskelykken men det ble ikke den store fangsten.... (Foreløpig har vi fått tilsammen én horngjel og en sjøørret. For en sann fisker som E er naturligvis én ynkelig liten sjøørret nok til å prøve et par timer til...)

Og skal man sammligne med Oslo må jeg si at det å bare kunne sykle ned til stranda en søndag formiddag er utrolig deilig!