Vel bor jeg ikke i Finnmark lenger, uten sol midt på vinteren. Selv om vi her i Vestfold har sol hele året er det godt å ha runda årets mørkeste dag. Med lange dager på jobben så ferdes vi mest i mørket her og.
Jeg er så glad i denne sangen, den sier vel alt...
Så nådde vi bunnen, igjen går det oppad,
Igjen går det fremad mot lys og mot sol.
I tåkegrå dager og regntunge netter
Skred mørket imot sin ytterste pol.
Og har vi enn knugende trengsler tilbake,
Isnen fra stormenes rungende røst,
Frysende dager da alt er et øde,
Så føler vi dog som en lidende trøst:
At dagene lenges, at rommet får farge,
At alt som nu sover i skogenes skjød
Kun venter på timen da fritt det skal spire
Og blusse med livets og skjønnhetens glød!"
Bloggen har flyttet
for 8 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar