Når er hjemme hjemme?

Nå har jeg bodd her i snart 4 måneder. Alt er egentlig fryd og gammen:

• alle er fornøyde
• ungene får venner
• skolen er bra
• barnehagen er bra
• de nye jobbene er bra
• huset er bra
• omgivelsene er bra
• byen er bra

Men når begynner hjemme å være hjemme? Når blir denne byen hjemme? Fremdeles er jeg enten på besøk eller på ferie. Lokalnyhetene angår liksom ikke meg ennå. Jeg hisser meg ikke opp over forbrenningsanlegg eller røde løpere i gata.

Hva må til for at dette skal være hjemme? At jeg kan alle gatenavnene? Vet hvor den fineste bålplassen er i skogen? Alltid treffer kjente på butikken? At jeg ikke kan gå over torvet uten å stoppe for å slå av en prat? At jeg er på fornavn med alle mammaene i klassen til S og har tlf.nr til alle 4-åringene i barnehagen på telefonen?

Jeg lurer ikke på dette fordi jeg mistrives eller angrer. Det er bare litt rart. Men, jeg har jo bodd 11 år i Oslo - bortsett fra oppveksten så er Linderud det stedet jeg har bodd lengst - det er vel ikke så merkelig at det kjennes merkelig...