Jeg har gitt etter for presset

Hvert år går jeg denne dagen i møte med et "nei, i år gjør vi ingenting. Vi later som vi ikke vet at dte er og kjøper ikke inn noen ting." I år hadde jeg til og med øvd meg. Litt kjekt, i en avslappet og naturlig tone skulle jeg avlevere replikken uten nøling i døra: "Nei, vi feirer ikke Halloween." Jeg synes egentlig at hele halloweenstyret er dumt. Unger som går på dørene og tigger, det lukter handelsstand lang vei. Noen prinsipper har man jo lyst til å ha...Men så ga jeg etter. Jeg ga etter for forventningspress og sosiale forventninger. Jeg ga etter for å ikke stille ungen min utenfor det alle de andre kommer til å snakke om. Jeg ga etter for spente barneøyne og ble belønnet med glade barn.

Og kanskje har det seg sånn at "noen" hadde lyst på litt godteri - det er jo ikke sikkert at det kommer SÅ mange unger. Og da blir det kanskje litt igjen til "noen"...